ja, tia går fort her på planet earth

Da var årets siste "skoledag" omme, og jeg er veldig klar for en spennande ferie. som du (kanskje) vet skal jeg til Kenya og Uganda. gleder meg mer enn jeg gidder å beskrive med ord, for saken er den at jeg skulle ønske det var mandag den 17. i dag! men i morra skal det være juleavsluttning, og det blir sikkert gøy. og søndag skal jeg lade opp til den lange reisen. har planer om å dra til svømmehallen med brodern, øve på salto. og så må jeg nok se en film, for det er god oppladning. og appropo film så annbefaler jeg alle å se "stardust", en veldig orginal, morsom og ikke minst romantisk eventyr/sci-fi. så den her om dagen og var veldig facinert over hele filmen. det er vel og merke en re-make, men jeg kommer aldri til å se orginalen uansett...

og til slutt kan jeg legge ut et eksklusivt bilde tatt med iPhoto lørdag når jeg retta ut håret:

nesebrekk.

det skjedde, kanskje, den 28. november 2007, altså sist onsdag, at jeg brakk nesa. grunnen til at jeg sier kanskje er at jeg ikke har vært hos legen og sjekka. hendelsen tok sted på Åndalsnes Bedehus ca kl. syv om kvelden. meg og noen medstudenter danset improvisert inviduell moderne jazzorientert dans rundt på et glatt gulv. jeg prøvde meg på et "triks" jeg tydeligvis ikke hadde kontroll over, og idet jeg sklei bortover gulvet kom Chris bærende på et mikrofonstativ. dette mikrofonstativet endte opp i trynet mitt mens Mitch helt tilfeldig filmet det hele. jeg må si jeg kom ut av situasjonen med en hel del latter og en vond nese. men det var definitivt verdt det. og om nesa er bukken, så er det det første benet i kroppen min som har brukket:)Det er ikke veldig lett å se at det har skjedd noe med nesa, men bildet er tatt noen dager for sent... og den gjør faktisk fortsatt vondt.

miniOUTREACH...

Denne uka har hele dts´vært forskjellige steder på "misjonsturer". musikklinja var på Åndalsnes. har hat det veldig morro denne uka, noe en gjeng morsomme musikere fra hele værden har sørget for. tror det er kontrastene innen hele gruppa som gjør at vi har det veldig morsomt sammen. vi forlot åndalsnes i dag, etter en lang, hard og slitsom gladiator-pute-og-andre-"våpen"-krig mellom meg, Caleb, Mitch og Chris. det endte heldigvis ikke med grin, men det endte med fire svette og slitne kropper.
Noe som også er viktig å nevne om denne turen er at vi har hatt opplegg og hengt med unge og gamle, kristne og ukristne mennesker. det har vært veldig sterkt, og jeg føler med forandra etter denne uka. jeg håper inderlig at vi har gjort noe som kan skape forandring til det bedre i noen liv. med vitnesbyrd, konsert og lovsang har vi delt testamentet, og jeg ber om at noe har fallt i god jord.

Og nå er det desember. rart igrunn. i dag er første søndag i advent, og det gjenstår bare tre søndager før julaften. vel, jeg vet at denne jula kommer til å bli annerledes. afrika-jul. men jeg gleder meg uansett, og vet at det blir bra!

lettelse. igjen.

Jeg trodde det skulle bli godt å være ferdig med "hjertefokus"-uka, men den gang ei... etter det fulgte to veldig travle og intense uker. bandet(som jeg er med i) hadde nemlig konsert på fredag. for to uker siden var vi veldig langt ifra klar til å ha konsert, så vi måtte øve inn noen nye sanger og øve på de vi allerede hadde. for et ni-mannsband er ikke dette like lett som det høres ut som. i tillegg til dette har mange forskjellige andre ting opptatt min tid. blandt annet at jeg har tatt opp en ny sang(www.virb.com/jetlaggedmusic) som jeg er veldig fornøyd med. men bare for å ha sakt det: konserten gikk veldig bra, og det er sinnsykt gøy å spille i et ni-mannsband når vi spiller bra:)
I morra skal hele DTS´en på mini-outreach, atså mini-"misjonstur". de forskjellige linjene skal forskjellige plasser, meg og musikklinja skal til Åndalsnes. vi skal gjøre mye forskjellig, blandt annet ha en konsert lørdag kveld.
Og til slutt har jeg ett spørsmål rettet til Margrethe: har du lyst til å se meg med langt eller kort hår når jeg besøker deg i Uganda?

lettelse.

en veldig slitsom uke er nå over. undervisninga er kalt hjertefokus og har vart siden sist lørdag. det handler om å finne ting som oppleves som negative ting i sitt hjerte(minner fra barndommen/ andre opplevelser/ dårlige forhold/ løgner som har blitt "sannheter" o.s.v), og bringe dem til korset. vi var små grupper som delte og ba for hverandre. dette var veldig bra, men det var siiiiinsyyykt mye undervisning for en sjel som meg. jeg kjenner at jeg er veldig utolmodig når det gjelder å sitte stille. men nå er det undervisning og neste uke er av det kreative slaget, så det blir en drøm:)

og P.S: sorry for lite oppdatering, men har vært veldig opptatt. fremover vil jeg satse på minst to innlegg per uke:)

besøk av "kjendis"

på søndag og mandag hadde vi på musikklinja besøk av Rudi Myntevik. det var to gode dager hvor vi (i allefall jeg) lærte mye. han snakket om mye forskjellig og laget en sang mens vi var vitner. morsomt. noe som var viktig var at vi som kristne artister må komme inn i den sekulære musikkbransjen, være som lys et sted hvor det per dags dato er mye mørke. om Gud vil dette for meg er jeg ikke sikker på, men jeg er absolutt klar om jeg får kallet:)
og noe som er verdt å nevne er at rudi signerte gitaren min. han skjønte i det jeg kom inn døra med gitaren i den ene hånda og tusj i den andre hva jeg ville, "nei, er du sikker på dette, Espen? hehe".

in my mind i´m gone to Uganda

nå holder jeg billettene i hånda. til kenya. datoene er 17. og den 30. desember. jeg gleder meg mer enn jeg gidder å beskrive. ufattelig. jeg skulle nemlig bare skjekke hvor dyrt det var å ta fly ned dit, men oppdaga at jeg faktisk hadde råd. fikk ett sånnt positivt sjokk. og etter fire dager og litt frem og tilbake hadde jeg bestillt billetter. jeg var en lykkelig mann, og er fortsatt lykkelig og vil nok forbli lykkelig frem til den 30.desember.

ny kåk, nytt mot.

meg og min romkamerat Rick har nå flyttet inn til Espen B. vi tre danner dermed det eneste gutterommet på basen her. jeg var så heldig at jeg fikk senga på hemsen, her er det ganske så koselig. veggene er pyntet med bilder av min kjære Magrethe. så her trives jeg veldig. vårt gamle rom skal brukes til bønnerom, noe som er godt å ha.

Denne uka er av den kreative typen, så musikklinja har undervisning i sangskriving. men i morgen skal vi som band velge våre to første sanger og øve på de. det blir vår første øving:) spennende. skal komme med rapport på hvordan dette gikk.

the fall

en film jeg laget her en dag... som handler om høsten:)

innspirasjon

jeg skriver til dere igjen, kjære lesere, i håp om at dere vil bli innspirert til ett eller annet. Nei, jeg vet ikke. at denne bloggen gir innspirasjon er heller tvilende, grunnen kan kanskje være at jeg er inne i periode hvor jeg får mye innspirasjon. forløpig er det for mye til at jeg kan videreføre dette. jeg tror absolutt at jeg er i stand til å innspirere på en eller måte, men ikke akkurat nå. her i ålesund er livet veldig godt mot meg, hver dag blir jeg armert med Guds ord og andre godsaker. litt tid og perspektiv vil nok være veldig berikende for all denne inputen.

jeg er et tenkende vesen, derfor er jeg. en eller annen filosof sa dette. og at jeg er et tenkende vesen er veldig sant, kanskje tenker jeg for mye. men jeg er innstilt på å gjøre det til noe godt. gjennom livet vil jeg prøve å lære meg å tenke mer rasjonelt, få sortert litt. per dags dato er det er kaos. dette kommer kanskje til syne gjennom denne bloggen, men jeg ber deg om å overse det.

nei mer har jeg ikke å dele for denne gang, håper ikke dette innlegget kostet noen lesere (hvis det er noen i det hele tatt (vel jeg vet at du (Margrethe) ikke komer til å stoppe med det første)).

rett fokus

livet her i Ålesund er en velsignelse. mye tid blir gitt til å bruke med Gud, og fokuset i undervisninga er likedan. å høre Guds stemme, tilbedelse og verdier er noen av temaene vi har gått gjennom hittil. dette er i mine ører spennende temaer, som jeg er glad for at vi har gått igjennom.

noe som også må nevnes er at Gud har berørt min hånd. en hånd jeg har hatt problemer med i over to år, en hånd fysioterapeuten sa at aldri ville bli bra, og en hånd som har gitt meg en stor posjon frustrasjon. denne hånden er ikke lenger en frustrasjon, fysioterapeuten ton feil, jeg kommer ikke lenger til å ha problemer med denne hånden. det er i alle fall det jeg håper og tror. For min hånd er nå helt frisk, men den er svak, fordi jeg ikke hadde mulighet til å trene den mens jeg hadde et bein i håndleddet som fort kunne hoppe ut av ledd.

Guds er helt utrolig!

ikke´no engleskole, nei.

sitter nå på min nye seng, i mitt nye rom i mitt nye hjem for en stund fremover. her trives jeg veldig. folk her virker utrolig ålreite. hilst på mange mennesker jeg kommer til å bli godt kjent med fremover, i alle fall noen av dem. selve stemninga i huset er nydelig, alt er så vennlig men alikel fremmed. tror jeg kommer til å trives.

en uke.

i dag er det en uke til jeg tar turen til ålesund. etter en lang og go ferie skal jeg endelig gjøre noe "fornuftig". dette blir en spesiell dag, håper jeg. jeg håper at det å starte på denne disippeltreninga også gir en positiv virkning på boggen min. per dags dato er min blogg en uten mening, dette håper jeg forandrer seg. jeg vil skrive noe som kan bli til oppbygning til deg som leser, noe som kan gi din dag noe fint. så jeg håper du er tålmodig med med, du tålmodige leser, jeg tror nemlig at det en dag vil lønne seg:)

freshe meg.

kommentarer kommer på kryss og tvers. fra samme person vel og merke, men de er på en måte motstridende og derfor også litt "på kryss og tvers". dette velger jeg å se på som en positiv trend. man blir jo glad når det en skriver får en til å diskutere med seg selv. det må jo på en måte være en dråpe provoserende kanskje? eller bare mystisk? nei jeg vet ikke helt hva det er, og jeg vet heller ikke hva det som får meg til å skrive dette, men jeg vet at jeg kommer til å fortsette med det.
jeg føler at å skrive blir å tenke på en måte, om man hadde notert alt man tenkte og deretter formulert det i freshe setninger. jeg får meg selv til å høres smart ut, og det er kanskje nettopp det som får meg til å skrive. jeg har faktisk alltid sett på meg selv som litt dum.

tilbakemelding/metablogging.

i dag fikk jeg den knusende dommen jeg lenge (siden i går) har fryktet, at mine innlegg er kjedelige. fikk klar beskjed fra en frustrert leser om at hun/han ikke klarte å lese igjennom hele mitt første innlegg egngang. må innrømme at det ikke er gøy å få en slik tilbakemelding i en viktig startfase av min bloggingskarriere. men jeg har med dette også lært noe. mine første innlegg var av det slaget en kan kalle metablogging, altså blogging om å blogge. den typen blogging slo tydeligvis ikke an, og jeg vil derfor slutte med slikt med en gang.

andre forsøk.

jeg ble virkelig bitt av basillen. snaue tre timer etter mitt første blogginlegg noensinne, kommer mitt andre. det er natt og jeg er trøtt, men jeg er veldig sikker på at om jeg hadde lagt meg til å sove uten å skrevet mitt andre innlegg noensinn, ville det tatt timer, og da mener jeg timer i flertall, før jeg hadde fått sove. dermed var valget enkelt.

første forsøk.

hei,
dette er mitt første innlegg i min første blogg noensinne. jeg vil med en gang anbefale å legge igjen din eventuelle kritiske sans ett annet sted i det du trer inn i rollen som lesser av dette innlegget. for jeg vil nok tro at et hvert kritisk blikk på dette innlegget vil bli konkludert men at vedkomne angrer bittert på at han eller henne i det hele tatt tok seg tid til å lese disse meningsløse ordene. men DU derimot, som stiller deg åpen og positiv til førstegangs-bloggere, vil nok heller syntes at dette er ganske greit. det er jo tross alt første forsøk.