rart.

det har vært en merkelig opplevelse å være tilbake i Norge. jeg kom tilbake til mange ting som måtte bli gjort, og masse forskjellige ting har surret rundt i hodet mitt. jobb neste år, sted å bo, redigere film fra turen og skolen. jeg liker å ha ting å gjøre, men dette var litt i meste lage. Margrethe var på besøk to helger siden, og det har absolutt vært høydepunktet etter jeg kom hjem. vi hadde en fantastisk helg, og jeg er utrolig takknemlig for at hun tok turen opp hit. hun fikk treffe alle mine nye venner og smake litt av livet jeg har levd de siste åtte månene.

men jeg hadde ikke trodd at det skulle være så veldig rart å komme hjem etter å ha vært borte i to månender, men jeg innser i ettertid hvor annerledes alt var. atmosfæren i norge er generelt litt tyngre og jeg føler at det er mye ensomhet som er ute å går. jeg vet at jeg har Jesus og jeg vet at det er mange som trenger å innse at han er veien. men noe jeg trenger å lære er å altid finne min verdi i at Han elsker meg og er der for meg, for jeg lot denne ensomheten komme over meg. den tok kontroll over følelsene, men som alltid er Gud der. på søndag var jeg i kirken og fikk igjen kjenne Hans nærvær og det helbredet.

"...og ved hans sår har vi fått legedom." -utdrag fra Jesaja 53:5

tilbake i Ålesund.

da var jeg her igjen, etter to veldig spesielle måneder. mye reising og mange nye mennesker har jeg møtt, og forhåpentligvis har alt dette forandret meg. Gud har virkelig vært tilstedte og har lært meg mye gjennom bibelen og gjennom venner. vi som dro, meg, miika, leah, meghen, mirjam , sara og hanne, har opplevd mye forskjellig sammen og har hatt muligheten til å velsigne misjonærer med praktisk arbeid og støtte og vi har absolutt fått igjen mye. hele turen var en stor inspirasjon for mine drømmer om og en dag dra ut.

vi var omtrent en måned i beijing og en måned i himalayaområdet. disse to stedene er som du skjønner veldig forskjellige. jeg fikk virkelig et nytt syn på det å være misjonær når vi var i storbyen. har hatt på en måte et veldig begrenset syn før denne turen igrunn. men det var i alle fall veldig bra å oppleve selv om jeg ikke føler meg kalt til å drive "bymisjon". vi hjalp til ved forskjellige senter som hadde forskjellige menneskegrupper i sentrum. vi fikk òg møte personene som hadde grunnlagt disse organisasjonene.
andre ting vi gjorde var mer relasjonsbasert. vi prøvde å møte mennesker og bygge vennskap og lære mer om kulturen deres. for eksempel var vi på forskjellige "internasjonale" kafèer som lokale ville komme til for å trene deres engelskkunnskaper. der fikk vi òg ofte muligheten til å dele både musikk, dans og drama.

jeg er fryktelig dårlig til å skrive veldig mye, så om du lurer på mer kan du spørre meg:)
og takk for all støtte og bønn.